Gentle Knife: Kruttsterkt norsk progkollektiv
Et av disse er Kolbotnbaserte Gentle Knife som debutert for to år siden med selvtitulert skive for to år siden. I juni kom skive nummer to fra det 11 personer sterke norske progkollektivet. På Clock Unwound som den nye skiva heter kan vi høre et band som har tatt store steg I forhold til den virkelig bra debuten. Gentle Knife stoler mer på seg selv på Clock Unwood, og våger å dra inn spennende elementer fra for eksempel avvant garde, dissonante linjer og det hele lyder proft og fyndig og fokusert. Lydbildet er majestetisk og symfonisk uten å bli svulstig, og musikken er kledelig røff i kantene og hardrock utforskes tidvis. Det er en rimelig kompleks musikk Gentle Knife byr på, men det er en melodisk teft som er tiltalende og musikken er utfordrende for lytteren på en god måte. Materialet er også fengende og riffene sitter meget bra, og selv om Gentle Knife består av 11 musikere som tumler de ikke i veien for hverandre. Tvert om så brukes så mange soniske muligheter til å skape variasjon og bredde i musikken og i sum så er dette triggende. Brian M. Talgo sysler i lydbildet med sine mellotroner og sampler med mer, og gjør det svært bra. I tillegg har han stått for den regelrett fabelaktige coverkunsten. Tittellåten er en låt som krever mye lytting for å få med alle detaljer og finesser. Låten er på over 15 minutter og mørk og aggressiv og avløses av nydelige Fade Away som er nærmest pastoral i åpningen anført av tverrfløyte, akustisk gitar, neddempet fin vokal og mellotron. Sømløst og tiltalende blir låten med episk og svingende og det instrumentale er vel verdt å låne ørene til. Det er definitivt også Gentle Knife også. Å låne ørene til altså! Så godtfolk sjekk ut dette bandet og investerer litt tid i å lytte, og gjør dere opp en mening er mitt råd. 7/28/2017
 




Copyright © 2017 Merlinprog