Dead Birds: Surrealistisk følelse
Dead Birds er nå aktuell med ny skive som heter The Avalanche. Det er ei skive som er spekket med en deilig dyster og melankolsk stemning, og som vokser for hver avlytting. Musikken er vanskelig å plassere i noen sjanger, og det er noe jeg liker. Låtstrukturene er ikke tradisjonell, og musikken er dynamisk, hard og tung men også rolig og skjør, og gjerne i samme låt. Furevik liker å ta med lytterne på en reise med sin musikk som bare kommer til han. Det kaller jeg å ha kunstnerisk talent, og så er da Dead Birds ikke opptatt av trender. Kun av å lage musikk som faller naturlig for Furevik og som han vil dele med lytterne. En slik kontekst er velegnet til å få frem spenneden musikk med særpreg, egenart og snert og dybde. Tilvirkningen av Avalanche begynte for 7 – 8 år siden, men diverse teknisk problemer med PC og programvare førte til at det gikk flere år uten noen fremdrift. Så fant Furevik ut at måtte jo få stablet The Avalanche på beina igjen så å si. Møysommelig ble en etter en låt bygd opp fra bunnen igjen. Også i denne prosessen støtte Dead Birds på mange tekniske problemer, men til slutt så var The Avalanche ferdig etter mye slit og motgang. Furevik sier at det er en helt surrealistisk følelse å faktisk klare å ferdigstille skiva. Ei skive som har et svært personlig uttrykk, og som jeg er svært tiltalt av. Det er musikk som ikke er laget etter noen oppskrift og for å nå et spesifikt publikum. Furevik vil lage musikk som betyr noe og får lytterne til å føle noe. Han tar avstand fra «ufarlig» musikk, og vil ha musikk med brodd og mothaker, for uten det forsvinner all mening med musikk. Musikken til Dead Birds er et en manns prosjekt da Furevik ikke vil ha andre til å blande seg inn. Han gjør absolutt alt selv, og vil ikke inkludere andre for da får han ikke frem sitt personlige uttrykk. Han ser på det å lage musikk som litt likt det å male. Det hadde vært noe underlig om flere skulle male på samme bilde. Furevik er autodidakt på alt innen musikk. Altså selvlært. Spilling, synging, miksing, innspilling og visuell design har han funnet ut av selv. Masse prøving og feiling, og sikkert masse stahet. Stahet er i dette tilfell av den positive arten. Problemer er utfordringer og Furevik graver dypt for å løse de selv, og kommer etter masse slit opp med løsninger. Slikt må jo avgi en godfølelse?! Han har også en egen evne til å opptre som en magnet for tekniske problemer. Det får meg til å glise godt da jeg liksom kan se det for meg, he he. Når Furevik studerte for lenge siden var teknisk ansvarlig ved skolen smått oppgitt over evnen til Furevik til å trylle frem systemfeil ved alle maskinene han jobbet på. Alle musikere har sine inspirasjonskilder, men Furevik har mange og ofte kan det være hendelser i livet hans som er kimen til en ny låt. Han lar seg også inspirere av filmmusikk og musikk fra spill. I tillegger er det faktisk mange japanske komponister som har inspirert han og hatt mye å si for den musikalske utviklingen. En utvikling hvor det å pensle frem de rette stemninger og følelsene er sentral. Av band som har inspirert han finner vi artister som Alice In Chains, og Nine Inch Nails og svenske band som Cult Of Luna, A Swarm Of The Sun og Katatonia. Pluss engelske artister som Anathema, Fields Of The Nephilim og The Eden House. Ungdomstiden hadde Furevik som en svoren musikkfan mye glede av at det skjedde så mye spennende. Hele tiden dukket det opp noe nytt, og det var fortsatt mulig å gå i platebutikkene. Her kunne han bla gjennom platecover og kose seg med den herlige følelsen av spennende cover. Slik oppdaget han artister som Alice In Chains, The Cure, Depeche Mode og Katatonia, som han hører på i dag også. Musikk var livet for Furevik, og han hadde den berusende gode følelsen av å jakte på ny musikk. Musikk var et fristed som han alltid kunne oppsøke for å få et opphold fra det øvrige livet. Det at det så å si ikke finnes platebutikker finner Furevik trist, det at det meste nå er digitalt kan aldri erstatte fysiske produkter som kan blas gjennom å kjennes på. Akkurat slik må jeg vedgå at jeg også har det! Kall det gjerne nostalgisk, men savner jeg det virkelig å bla gjennom LP-er og CD-er i butikkene. 11/18/2017
 




Copyright © 2017 Merlinprog