NODO GORDIANO - NOUS
Nous Nodo Gordiano Sør Europa 2014



1. Portonovo
2. Aion
3. Apologia del Nolano
4. Nous
5. Officina
6. Arturiana
7. Stella Maris


Andrea De Luca – Bass, vokal, synther, gitarer og saksofon
Fabrizio Santoro – Gitarer, synther,bass og effekter
Carlo Fattorini – Trommer, perkusjon og klokkespill

«Nous» er det Romabaserte bandets fjerde skive og debuten og den tredje avstedkom mye ros og lite ris blant progfolket. Et faktum er at italienerne begynte som coverband av Genesis, King Crimson og Pink Floyd. Nodo Gordiano har faktisk 20 års jubileum i år og er et av de bandene som på sett og vis «alltid har vært der» uten å gjøre så mye ut av seg! “Portonovo” kan muligens rette på det da den er veldig progressiv og rytmisk fyrig med fin vokal og en spenning i hvor vi skal underveis. Når så gitarene kicker inn sammen med synhter og elektronikk får vi et vokalfritt mellomspill som er fengende, fargerikt og spennende. Utover i låten overtar fin akustisk gitar scenen og det roer seg ned med vakker vokal og fine vare stemninger. Klokkespill, synher og effekter skaper en rislende uhygge på «Aiono» som gitaren etter hvert også bidrar til før gitaren blir harskere og stemningen skrues til noen hakk hva gjelder råhet. Apologia del Nolano Fin instrumental låt som blir ganske så røff og suggererende med den deilige gitarsoloen. På tross av lengden på nesten ti minutter så skjer det stadig noe spennende så en får aldri anledning til å kjede seg. Effekter og synther setter stemningen som er intens og smygende og” hvor vokalen kom til etter over to minutter og er av den dramatiske typen før et instrumental oppstemt og litt hesblesende i positiv forstand, et instrumental mellomspill overtar. Deretter blir det veldig symfonisk og med masse keyboards i forskjellige varianter. Tittellåten har fugleskrik og bølgeskvulp og en aner fred og ingen fare i starten før det plutselig blir hardt og dramatisk. Brått så konverter låten tilbake til et vakkert instrumental mellomspill som gradvis blir frontet av stadig røffere keyboards før det igjen blir mer rolig og stemningsfullt med enda mer klokkespill og en tikkende uhyggestemning. Dynamikken og stemningsskiftene er finurlig og lekent utført i en sneisen instrumental låt. Bølgende ruller også på «Officina» og det kraftig og de akkompagneres av piano og etter hvert synth i en låt av det mer mediokre slaget helt til mellomspillet som er mye mer spennende, hymnisk og med fin og intens kvinnevokal. Matter av keyboard starter opp «Arturiana” hvor Andrea De Luca synger sammen med effektfulle lyddroner og så etter vel fire minutter en kort flamencoflørt vektet mot virkelig grovkornet gitar og så vekselvirkning og mer av det samme. Snedig og fascinerende og en fin låt. «Stella Maris” smyger seg instrumentalt av sted med samklang av akustisk gitar og synhter og det blir både stort og symfonisk før gitarene kicker inn med pondus og trommer og bass smokker også virkelig til i det som blir skiva sin hardeste låt. Låten har et piskende driv helt frem til rundt seks minutters merke da det blir mer dvelende synthutøvelse. «Nous» viser et band som har modnet og nå lager musikk som er høyinteressant der den favner fortid med de «gamle» italiensk bandene på radaren. I tillegg er det et moderne snitt over musikken til Nodo Gordiano. Bandets vilje til å eksperimentere på dette verket men også det å raffinere soundet faller svært heldig ut slik at vi kan stempel, anbefales! 5/27/2014




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog