TOUNDRA - IV
IV Toundra Sør Europa 2015

http://www.twitter.com/toundra
http://youtu.be/q5EXWOFmuF0
www.facebook.com


1 Strelka 07:49
2 Qarqom 09:38
3 Lluvia 04:54
4 Belenos 07:23
5 Viesca 04:35
6 Kitsune 08:17
7 MRWING 02:17
8 Oro Rojo 06:31


David López – Gitarer
Alberto Tocados – Bass
Esteban Giron – Gitarer
Alex Pérez – Trommer
David López – Gitarer

Siden har tittelfantasien knapt blitt bedre, men musikalske er det mer spennende da dette er postrock som beveger seg litt bort fra allfarvei. Spesielt skiva som het «II» og som kom i 2010 viste at band som var i ferd med å få et distinkt sound. Et sound som hentet inspirasjon fra diverse musikalske retninger og fra alle verdenshjørner. Musikkelskere og kritikere fikk for alvor opp øynene for bandet da, og siden er det flere og flere som synes musikken er spennende og vel verdt å lytte til. Når så «III» kom ut med en temmelig mørk og melankolsk teint var Toundra for alvor etablert blant musikkfolket som ønsker musikk som har en viss vilje til å eksperimentere og tråkke ut i ukjent terreng. På denne skiva tar Toundra ytterliges skritt og utforsker nye atmosfæriske landskaper samtidig som de tidligere særpregene forsøkes raffineres ytterlige. For de faktasultne så er Toundra etablert på restene etter hardcorebandet Nacen De Las Cenizas. Det kan virke som gode gamle Carlos Santana faktisk har produsert «IV»! Det er rett nok, men det er Carlos Sanatana kjent fra det alternative metallbandet Terroristars det er snakk om. Garcia (Tokyo Sex Destruction, Standstill, etc) har stått for miksing og mastering. Skiva er totalt instrumental, men likevel er det et konsept. Et konsept som omhandler to rever som må flykte fra en stor skogbrann, noe da også coverkunsten viser. Det hele er en metafor for hvor lemfeldig, hensynsløs og brutal mye av menneskeheten er mot miljøet. Miljømessig rent musikalsk sett så hører Toundra sammen med storheter som Neurosis, Isis og ikke minst Pelican og til dels Mogwai. At de nevnte bandene er forbilder er rimelig klart, men Madridkvintetten klarer å ta et lite skritt bort fra disse og lage musikk som har noe særpreg. Det kan høres på «Strelka» som begynner fredfullt med fuglesang som avløses av gitarer. Videre utover i låten blir det hardere og den fredfulle atmosfæren fortrenges av en viss desperasjon. Den ambient låten «Strelka» leder lytteren inn i den smålekre «Quargom». En låt som utover trår mer og mer ut i terreng der proggen bor med et snerten vekselbruk mellom skjøre sirlige sekvenser og hardprog. Selv om låten er på nesten ti minutter klarer den med sin kløkt og eleganse å holde på lytteren. På «Viesca» leder spanjolene oss inn i nytt terreng som er småvakkert, sjarmerende og melankolsk og uvanlig nok i postrock fyres det av diverse strengeinstrumenter og blåsere. Bandet er på sitt mer svulstige på «Kitsune» som ender opp med et musikalsk crescendo og låten sklir inn i den rolige og gladlynte «Oro Rojo». Denne spanske postrock kvintetten har sine øyeblikk må vi medgi som på «Quargom». De klarer selvsagt ikke å redefinere sin sjanger selv om det til tider er en sjanger hvor det hadde vært påkrevd. Det de klarer er å gi et ok album hvor de noen ganger pensler ut interessante lydlandskaper. Andre ganger driver bandet med mindre interessant brodering som vi slett ikke skjønner hvor de har tenkt seg hen med. Det er ikke alltid slik at om musikere drar ut tematikken, smører på med ambiente eskapader og mystisk lyder at det blir mer interessant musikk! 1/18/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog