IN THE PRESENCE OF WOLVES - THALASSAS

1. Man of the Times (7:50)
2. Storm in a Red Dress (4:18)
3. Hypoxia (7:00)
4. Palladium (8:02)
5. Birdsong (2:58)
6. Thalassas: I. The Careless Abandon (5:10)
7. Thalassas: II. What Dwells Below (The Portal) (3:41)
8. Thalassas: III. Back to the Surface (6:07)


- Justin Alexander / Gitarer og bakgrunnsvokal
- Chris Capitanio / Gitarer og bakgrunnsvokal
- Mason Ingling / Trommer og bakgrunnsvokal
- Vini Stamato / Bass og hovedvokal
Gjesteartist
- Geoff Langley (The Twenty Committee) / Piano og synther på spor 8

Bandet byr på musikk som har et fundament basert på klassisk prog som tilføres elementer fra metall og jazz for å forsøke å sprite opp soundet med henholdsvis energi og fragmenter av subtilitet. «Birdsong» oppsummerer på mange måter hva som er typisk for bandet. Låten har en fin aggressivitet, og temposkiftene er lekkert utført som alltid fra bandet. Det kan virke som In The Presence Of Wolves har jobbet mye med nevnte temposkifter, fordi de ofte utføres med stil og til tider med glans! Det er også en herlig glans og godfølelse over det faktum av bandmedlemmene har spilt sammen sin high School dagene. Der gikk tiden med til øving gjør mester, og ikke minst hva skulle bandet hete? Løsningen kom da Incubus slapp låten «In The Company Of Wolves» og med et kjapt bytte av Company mot Prescence var navnet i boks. Ideene til «Thalassas» har fått utvikle seg over år, så det er ei vel gjennomtenkt skive med rimelig mørk og dyster lyrikk. Bandet har hentet noe av estetikken fra Mars Volta; Muse, Incubus og Mastadon og inkorporert dette i sitt musikalske brygg. De har delvis klart å utmeisle sitt eget sound og står ganske trygt på egne ben. Trygt plantet i det episke aspekt står tittellåten «Thalassas» som er tredelt og som bygger seg forbilledlig opp og som byr på herlig keyboards- og gitardueller! Bassisten Vini Stamato beskriver låten som, “ Moby Dick møter Tron – Legacy”! Altså et konsept full av fantasy artefakter og om en ung manns reise for å finne faren som forlot han som barn, og flust med viderverdigheter og belysning av tidløse problemstillinger. Skiva starter med to rimelige radiovennlige låter «Man Of Times» og «Storm In Red Desert», som begge dog er gode catchy og teknisk lekkert legerte låter. Energi, sterke melodier og skarp riff gjør susen på begge, og taktskiftene formelig står i kø på «Man Of Time»! «Birdsong» er en kort atmosfærisk, og smått psykedelisk ballade med både herlig akustisk gitar som også har visse metallhymne følere men hvor det produksjonsmessige skurrer i våre ører. Skurrer gjør ikke det vokale fra Vini Stamato som er vel utført og med passelige mengder lidenskap, og som en bonus så synges hver ord tydelig slik at det er lett å få med seg lyrikken. Selv om «Hypoksi» betyr oksygenmangel er ikke låten uten luft, men tvert imot full av muligheter til å puste i en dynamisk kontekst. Litt Riverside vibber kan spores, og det er mektige og melodiske refrenger, reflekterende klanger, og en nydelig mild gitarsolo fra Chris Capitanio. Capitano utgjør en fjerdedel av en kvartett som har en instrumental skikkelighet som brukes til å levere varene mer enn å imponere og å drive med avansert form for musikkonani på sine respektive instrumenter. Skiva balanser derfor pent mellom teknikk og melodi, og innebærer litt nytt samtidig som det er forbausende velkjent. Vektinga mellom prog og metall behersker bandet bedre enn mange av sine kolleger, og hver sang lever sitt eget liv og mykt og hardt står skulder ved skulder. Bandet vil mye og evner mye, men noen ganger er det de serverer ikke like triggende, og oftere er det visse produksjonsmessige detaljer som trekker ned. I sum en debut som nær sagt selvsagt ikke er perfekt, men ei skive som det er lett å like uten at det er nødvendig å arrangere fakkeltog av henrykkelse. 4/28/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog