SIGH - GRAVEWARD
Graveward Sigh Asia og Afrika 2015

www.facebook.com
www.myspace.com


1. Kaedit Nos Pestis
2. Graveward
3. The Tombfiller
4. The Forlorn
5. The Molesters of My Soul 6. Out of the Grave
7. The Trial by the Dead
8. The Casketburner
9. A Messenger from Tomorrow
i) The Message
ii) Foreboding
iii) Doomsday


Mirai Kawashima: Vokal, keyboards og orkestrering
Dr. Mikannibal: Vokal og saksofoner
You Oshima: Gitarer
Satoshi Fujinami: Bass
Junichi Harashima: Trommer
Gjesteartister
Matthew Heafy fra Trivium
Fred Leclercq fra DragonForce
Niklas Kvarforth fra Shining
Sakis Tolis from Rotting Christ
Metatron fra The Meads Of Asphodel
+ Flere!

Sigh var for øvrig et av de aller første sortmetallbandene fra Japan, men begynte tidlig å hente inn varierte influenser fra utallige plasser. Derfor har bandet med årene til de grader utvidet den klassiske sonisk paletten som et gjennomsnittlig sortmetallband forholder seg til. Likevel så benevnes bandet noe forenklet som, eksperimentell horrormetall. Bandet ledes trygt og myndig av maestro Mirai Kawashima som denne gang blant annet har hygget seg med diverse analoge tangentinstrumenter som Fender Rhodes og Minimoog. Gitaristen You Oshima fra Kadenzza spiller her på sin første skive i Sighkonteksten. I tillegg til å være en fantastsik gitarist er han en viktig mann hva gjelder produksjonen og ikke minst miksinga. En miksing som er uhyre viktig for å utmeisle Sigh sitt lydbildet som er rimelig omfattende og detaljrikt og til tider grandiost og voldsomt. Coverkunsten har alltid vært viktig i Sighsfæren og er denne gang overlatt til Costin Chioreanu, som blant annet har tegnet for Ihsahn, At the Gates, Deicide og Ulver. Han gjør for øvrig en utmerket jobb! Sigh ble født så tidlig som i 1989, og nå 26 år senere kommer de opp med ei skive som ofte er både intens og frisk slik at noe gammelband stempel vil være totalt feil. Allerede på spor 1 «Kaedits Nos Pestis» varter nevnte Oshima opp med nydelig gitarspilling. Lengere ut i låten føyer keyboardene seg til teksturen og en svært potent låt konverterer etter hvert til horrormetall fra øverste hylle. Horrorelementene finnes for øvrig skiva gjennom, men Sigh er så mangesidig og variert at selv om kjernen i musikken definitiv er sortmetall så er det en sortmetall som i være ører låter forfriskende, tilgjengelig og kledelig progressiv. Skiva byr på rikelig «twist and turns» som ofte interessant og spennende å høre på, og disse står skulder ved skulder med varierte, rappe, rocka, trasha og styggvakre metall artefakter. Verket er fiffig variert fra for eksempel den lydmessig snedige og smått terroriserende låten «The Forlorn» til en vakker og suggererende doom metallåt i form av «A Messenger of Tomorrow». Den episke «The Tombfiller» er en leken og subtil låt, og «The Trail By The Dead» er en fantastisk horrorlåt hvor kampen for å unnslippe morderen er uhyre kløktig og fascinerende utført. Kampen for livet og den drivende spenningen formelig siver ut av musikken. En rimelig viktig inspirasjonskilde er Fabio Frizzi som var aktiv på 70 og 80 tallet, og laget musikk til diverse skrekkfilmer. Sigh har søkt til kjernen i Frizzi sin musikk og benyttet dette for alt det er verdt og har så fylt på med sin egen formidable kreativitet og vilje til å gå egne veier. «Graveyard» er et verk som er spekket med symfonisk sortmetall og det er selvsagt ikke for sarte skjeler. Klarer lytteren å forholde seg til det til dels rå og harde så er det rimelig subtil og kreativ musikk å avdekkes på skiva. Ei skive som nok passer best for de blant progfolket for de som kan like nokså hard og røff musikk. 6/23/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog