NEXT TO NONE - A LIGHT IN THE DARK
A Light In The Dark Next To None Nord Amerika 2015

www.facebook.com


1. The Edge Of Sanity
2. You Are Not Me
3. Runaway
4. A Lonely Walk
5. Control
6. Lost
7. Social Anxiety
8. Legacy
9. Blood On My Hands


Max Portnoy – Trommer
Ryland Holland – Gitarer
Kris Rank - Bass Thomas Cuce - Keyboards og vokal
Gjesteartister
Bumblefoot
Neal Morse

I tillegg så er det gjesteopptredener på skiva av Bumblefoot fra Guns `N Roses og av Neal Morse. For å promotere skiva vil Next To None ha en heftig turnevirksomhet som oppvarmere for sine labelkolleger i Haken. Så langt er alt vel, men så kommer nedsidene og den harde virkelighet. Dette dreier seg om et band hvor de store og fete lovordene blir dratt frem kun fordi de er så unge. Det er faktisk ytterst sjelden i rockens historie at noen har klart å lage stor musikk så pur unge. Det å rose Next To None for at de er unge, ivrige og sannsynligvis fremadstormende er greit nok. De må definitivt likevel tåle å måles mot annen musikk av eldre og mer erfarne musiker. Her tryner amerikanerne skikkelig, og når ikke opp til anklene engang på de ledende innen metall og progmetall. Jeg er også forbauset over produksjonen på skiva som burde være meget bra med Mike Portnoy som ansvarshavende. Han har i mine ringe ører levert en produksjon som er temmelig vassen og slapp. Det er mulig å finne elementer i musikken hentet fra Dream Theater og pappa Portnoy sitt univers. Vel så synlig er faktene som går på, se-så-flink-jeg-er-nå. Det er ofte direkte pinlige, og gjengrop og en svulstig, retningsløs og navlebeskuende musikk kan aldri glede meg. Derfor fremstår Next To None som en vidunderbarn lansering med unge menn som har til gode å vise at de kan levere varene. Kanskje vil de levere om 5 -10 år, kanskje aldri? Å utgi «A Light In The Dark» og å dundre på med storstilt markedsføring og en regnskur av feilaktige lovord er vel en bjørnetjeneste av dimensjoner? Muligens kan det selge godt, men det er ikke p.g.a. kvaliteten på musikken og musikerne! Dette opplegget bare må være galt, og nepotisme er nok et ord som kan brukes uten at det er feil. Trioen er absolutt ikke klar for å opptre blant kremen av musikere enda. De må rett og slett øve mer og opparbeide sin musikalske kompetanse, sin teft, sin låtskriverevener osv. The Edge Of Sanity en ikke halvgæren låt isolert sett om jeg skal være snill, men den er så spekket med Dream Theater artefakter at det blir pinlig. Det øvrige sortimentet er pussig nok ikke preget av Dream Theater, uten at det hjelper det spøtt. Det vi får demonstrert er et låtsnekkeriet som er nesten hjelpeløst og i alle fall fantasiløst. De fleste låtene har en lett progga start før det blir en musikk som hverken er fugl eller fisk, og vi faktisk ikke aner hvor skal! Next To None gir på sin debut en snodig blanding av metalldogmatikk av den mer rytmiske sorten med rå metall og hardcore punk og annet tilnærmet uidentifiserbart. Merkelig låter det, og det er lite å fascineres av eller å bli heftig og begeistret av. Styr unna disse «vidunderbarnene» inntil de leverer varene! 8/5/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog