DREAMING TREE - SILVERFADE
Silverfade Dreaming Tree England 2015

www.youtube.com
www.facebook.com


1. Yesterday’s Tomorrow
2. Heart Shaped Bruises
3. Yours to Find
4. Forever not Forever
5. Cherry Winters
6. Autumn Haze
7. Higgs
8. Jaded Summer Long
9. Every Minute Lost
10. Loose it Off
11. Song in 7
12. The Ocean
13. Kosovo
14. Zero to the Type One


- Chris Buckler / Vokal
- Dan Jones / Gitarer
- Neil Ablard / Trommer og perkusjon
- Steve Barratt / Keyboards
- Neil Simpson / Bass

Et band som har valgt å spille hva de selv benevner som alternativ rock, og som med årets skive har fått ut tre album. Å si at de to første utgivelsene har vakte furore vil være bortimot tidenes overhyping. Det er derfor så avgjort på tide at engelsmennene leverer varene på «Silverfade»! Med fem år siden forrige skive «Progress Har No Patience», så kan ikke bandet skylde på at det tidsmessig ikke har vært raust nok til å meisle ut god musikk. Det kan virke som kvintetten har foretatt en eller annen variant av en SWOT analyse før de bestemte seg for hva de ville med skiva?! Resultatet er i alle fall blitt et album som er røffere enn før. Alt er jo relativt som det heter, og når det før var veldig pusete skal det ikke nødvendigvis så mye til for å bli røffere nå. Skiva kommer også opp med en sjangerslalåm som nok er tiltenkt å være spenstig i utgangspunktet. Kommersielt sett så er «Zero To The Type One» rimelig radiovennlig hardrocker, og nok ment for å fange oppmerksomhet til de som faktisk betaler for musikk? Likevel er låten blant de bedre på skiva med sine røffe riff! Det sier faktisk en god del! Aller best er «Forever Not Forever» med en ok instrumental intro, småsneisne riff og en melodiføring som er grei nok. «Yesterday's Tomorrow» og «Heart Shaped» er de to første låtene på skiva, og setter standarden. Liker du ikke disse så er det tilnærmet umulig at du liker det øvrige på skiva. Jeg liker ikke «Yesterday's Tomorrow» og «Heart Shaped». Nok sagt! “Loose It Off” og “The Ocean” er to så søtladne og ekle låter at det å pusse tennene for å få vekke sukkersmaken er obligatorisk etter å ha hørt låtene. Det øvrige sortimentet er smårocka, og er basert på hooks, gitarriff og melodi. Det er så definitivt ikke noe revolusjonerende med skiva, og det er ingenting jeg ikke har hørt bedre før. Kompositorisk er det ikke innovativt for å si det mildt, og bandet åpner også dørene på fullt gap til en dampende verden hvor instrumental skikkelighet knapt finnes. Grøss og gru er et passende uttrykk. Til tider er det så regelrett så ubehjelpelig at det er ubegripelig, og som en malus er det en vokal som til tider er heller skral. At «Silverfade” vil finne sin nisje og sine tilhengere er hevet over tvil, men jeg synes dette regelrett stort sett er et album som har svært lite å tilby lytteren. 11/2/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog