JULIEN, JULIAN - TERRE 2
Terre 2 Julien, Julian Sør Europa 2014

www.facebook.com
www.youtube.com


01.Prelude (2:55)
02. Terre II (3:31)
03. Iris I (1:38)
04. Ailleurs (4:34)
05. Iris II (1:55)
06. Iris III (2:48)
07. Une attente (4:18)
08. Iris IV (3:06)
09. Doudou (3:22)
10. Iris V (3:07)
11. Non-Sens (7:56) 12. Iris VI (1:14)
13. Mr John Barry (4:41)


Helene Argo – Vokal på 7
Guillaume Billaux – Gitarer på 11
Siegfried Canto – Fløyte på 1 og 4
Mederic Collignon – Horn og vokal på 6,8,11 og 13
Remi Dumoulin – Bass klarinett på 1 og 2
Michael Havard – Diverse saksofoner på 2,4 og 13
Julian Julien – Perkusjon og programmering
Adeline Lecce - Cello på 2, 7, 10 og 11

Som alltid fra frontmannen i zeuhlbandet Fractale er det rimelig subtil progressive jazzrock som er på agendaen. Denne gangen har Julien utvidet sin vilje til å eksperimentere og dyrke ny musikalsk mark. Det høres ut som et smart og klokt trekk for meg. Klokt trekk og i alle fall spennende er det at «Terre II» er inspirert av filmregissører som Kubrick, Antonioni og Fellini og litteraturen til José Carlos Somoza, Richard Ford, Olivier Adam og Colum McCann. I tillegg så har Julien samarbeidet med dyktige fotografer fra flere land, og invitert til assosiasjoner og en sammenhenger mellom musikk og bilde/grafikk. «Terre II» er et langt over gjennomsnittlig ambisiøst prosjekt som rimelig vellykket lager et «soundtrack» eller på bedre norsk, film lydspor av nevnte fotografers bilder. Skiva klokker inn på litt over timen, og det er diverse spennende progjazz landskaper som presenteres. «Terre II» er et mer klangfullt verk enn forgjengeren, og det alterneres mellom frijazz jam og ambient filmaktig musikk. «Prélude» er en virkelig vakker og appetittvekkende start på skiva. Dermed er startskuddet gått for en serie med musikalsk snacks. Snacks som er både smektende og smakfullt, og med rikelig variasjon, stor vilje til eksperimentering, mothaker og overraskelser. Skiva har også en klar dreining mot en rimelig flittig bruk av programmering, noe som lett kan ende med et musikalsk mageplask om det ikke utføres med omhu. Noe mageplask blir det slett ikke»! Julien har et klart konsept og er tro mot det, og er i tillegg en virkelig dyktig til å anrette musikk. En musikk som stort sett er instrumental, med unntak av den rett så oppfinnsomme låten «Une Attante» hvor Helene Argo har en flott ordløs vokal. Oppfinnsom og gjerne mer til er så absolutt også den seksdelte låten «Iris», som blant annet nennsomt tidvis er smaksatt med velsmakende krautrock krydder. I tillegg så tilkommer en varme, eleganse, og velformet ro i musikken som står skulder ved skulder med en mer episk instrumental bruk og improviserte soloer. Skiva er et stykke musikk med rikelig raffinerte atmosfæriske og stemningsfulle lydlandskaper som definitivt er minimalistisk men intrikate. Musikken byr også på en høyst vellykket sjangerslalåm og en variasjon som gjør at selv nesten uten vokal så er det musikk som lett setter seg i hjernebarken. Det kompositoriske og arrangementene er hentet fra øverste hylle, hvor også gjestemusikerne er hentet fra! Den korte låten «Iris II» bør være en smart plass å starte for de som vil bli kjent musikken til Julien. En rimelig futuristisk, uhyggelig og dramatisk låt som er potent men også med rislende spacevibber. Julien brekker oss opp verket med å leverer en og annen disharmonisk linje her og der, og det frisker ytterlige opp ei fra før av spenstig skive. Ei skive med eklektisk ambient jazzprog som det er en fornøyelse å lytte til, og som gir denne anmelderen stor glede! 11/30/2015




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog