TOXIC SMILE - FAREWELL
Farewell Toxic Smile Nord Europa 2015

www.facebook.com
http://www.toxic-smile.de/
www.youtube.com

1. Farewell (42:11)

- Marek Arnold / Keyboards og saksofon
- Larry B. / Vokal
- Uwe Reinholz / Gitarer
- Robert Brenner / Bass
- Robert Eisfeldt / Trommer, perkusjon,og bakgrunnsvokal
Gjesteartister
- Cornelia Pfeil / Fiolin
- Angelika Grünert / Fiolin
- Susanne Goerlich / Bratsj
- Uta Schröder / Fiolonsell
- Martin Schnella / Bakgrunnsvokal

Toxic Smile er tyske og kategoriseres ofte som progmetall, men selv hevder bandet at musikken er en amalgam av catchy melodier, bombastisk rock, intrikate rytmer og harmonier. Selve tittelvalget «Farewell» er fordi gitaristen Uwe Reiholz har bestemt seg for å slutte i bandet etter denne skiva. En som slett ikke har tenkt å slutte er bandet sin leder Marek Arnold. Han er for øvrig også rimelig sentral i band som Seven Steps To The Doorway, United Progressive Fraternity, Flaming Row og Cyril. Det er likevel Seven Steps To The Doorway som sammen med Toxic Smile er aller viktigst for Arnold. Heldigvis er det ingen tvil om at Toxic Smile ikke er noen SSTTD klone! Toxic Smile har et som oftest mye røffere og også annerledes uttrykk enn Seven Steps To The Doorway. Noe av det forskjellen kommer fra det stengekvartetten bidrar med. Musikken til Arnold og co. virker godt gjennomtenkt og tematikken kommer og går i ulik intensitet, tempo og tygde. Det er en kompleks og omskiftelig musikk som serveres med rikelig med temposkifter og det veksles fra progmetall til mer retro prog. Med bare en lang låt så er det høyst nødvendig med mye variasjon og flust med “twist and turns”, og jada skiva er kledelig variert. Faktisk så variert at det til tider føles at det blir ustrukturert, litt rotete og litt kunstig! Det sniker seg også inn tanker om at dette er lovlig mye se-hvor-flink-jeg-er parade! Litt for ofte blir det en oppvisning i teknikk og det å imponere, og dermed forsvinner lett mye av den gode musikkfølelsen og opplevelsen bort litt for ofte. På tross av dette er det likevel mye bra på skiva. Rimelig tidlig i låten så er det noen vanvittig bra riff som viderefører det lekre det kanadiske bandet Hamadryad gjorde på sin debut «Conservation Of Mass» fra 2001. Ganske så deilig er også de partiene som er inspirert av Gentle Giant, men som har lettere metalliske klangbunn. Diverse instrumentale soloer og rå gitarutbrudd, jazzfølere og nydelig saksofon og piano osv. er også elementer som gir skiva merverdi. I enkelte av de roligere partiene på «Farewell» blir det satt av tid til fine stemninger og fine harmonier som funker bra. Det er ikke noen ny oppskrift Arnold og Toxic Smile følger, og således er det selvsagt ingen musikalsk revolusjon. Skiva gestalter ikke at du sitter ytterst på stolen i eksaltert spenning over hva som måtte komme rundt neste sving. Likevel er det ei progskive som er bra, og som hadde vært enda bedre om ikke behovet for å briske seg med å vise musikalske muskler hadde vært såpass påtrengende. 1/12/2016




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog