PANZERBALLET - BREAKING BRAIN
Breaking Brain Panzerballet Nord Europa 2015

www.panzerballett.de
www.facebook.com
www.youtube.com


1. Euroblast (7:10)
2. Typewriter II (6:11)
3. Der Saxdiktator (8:41)
4. Mahna Mahna (2:37)
5. Smoochy Borg Funk (6:12)
6. FrantiK Nervesaw Massacre (7:42)
7. Shunyai/Intro (2:05)
8. Shunyai (8:26)
9. Pink Panther (6:20)


- Jan Zehrfeld / Gitarer
- Josef Doblhofer / Gitarer
- Alexander von Hagke / Saksofoner
- Sebastian Lanser / Trommer
Gjesteartist
- Trilok Gurtu / Perkusjon
Fornøyelig og smart nok så er selve albumtittelen meget passende! Verket krever så definitivt sin lytter, og det er en rytmisk kompetanse på meget høyt nivå som utøves. Til tider er det regelrett forvirrende, og det kan virke ustrukturert og rotete om en ikke henger med og har full konsentrasjon. Kvartetten blander villig vekkmetall, prog, jazz og hva som måtte passe der og da. Det er hevet over enhver tvil at de kan spille på sine instrumenter og at musikerne er skolerte som få. Den enkleste låten å få taket på er «Der Saxdikator» som tidvis er så catchy som Panzerballet noen gang vil bli, uten at det er en lettvekter av en låt. «Mahna Mahna» spurter i mål på godt under tre minutter og viser at bandet også kan fatte seg i korthet, og komme opp med musikk som er mulig å forstå seg på uten å slite seg ut! For det er slik med «Breaking Brain» at skiva nok er forvirrende, ofte tilsynelatende usammenhengende og med en hang til å la alle kjente strukturer fare! Det fører til at en nok bør lytte til skiva i små porsjoner da det skjer så mye, og for å forsøke å tak på noe av det som foregår. På «Pink Panther» trør bandet godt inn et landskap som kan defineres som jazzmetall, og hvor taktskiftene står i kø og med progriff i bøtter og spann. Låten vokser når en får hørt nok på den, og blir stor og sterk. Hvorvidt det vokale blir stort og sterkt representert i fremtidens Panzerballet er vanskelig å forutsi? På den korte låten «Shunyai/Intro» leker faktisk den tyske kvartetten seg med vokal akrobatikk og eksperimentering på en seng av afrikansk lydende trommer. Også på «Shunyai» er det vokale «babubabu» stunts, noe som tilfører noe snert til det ellers helt instrumentale lydbildet. Et lydbilde hvor saksofonen er rimelig fremtredende og av det virtuose slaget. «Breaking Brain» er ei vanskelig skive å forholde seg til og å bli glad i. Det er jo virkelig bra at Panzerballet ikke lyder som noen andre, men samtidig så er det så sært og sprøtt. Gitarspillinga har en del galskap og stunts som ikke er hverdagskost, men på tross av en viss fascinasjon så fyrer jeg ikke på alle sylinderne i henrykkelse. Kanskje hadde skiva «smakt» bedre om den hadde blitt noe enklere forrettet? Kanskje vil musikken fenge skikkelig om enda mer tid investeres i lytting? Som det er nå så blir for stor andel av musikken for de mest jazzfrelste som vil ha noe komplekst og sprøtt. 2/5/2016




KOMMENTARER:

Legg igjen en kommentar:

Navn *
 
Emne *
 
Kommentar *

 

LAGRE KOMMENTAR



 




Copyright © 2017 Merlinprog